torsdag 19. januar 2012

Si det med blomster

Peoner tror jeg er en av de fineste blomstene som finnes.
Og aller helst rosa!

Blomster er også noe av det fineste i interiøret syns jeg.
Glede - farge - friskhet - liv

En historie som gjør meg både glad og trist om blomster er følgende:

Min morfar døde desverre 1. nyttårsdag.
Han og mormor skulle ha feiret diamantbryllup i april...
Hver eneste helg, alle disse årene
kjøpte han blomster til henne .
Som regel var det røde roser.
Det var faktisk også det siste han sa før han fikk hvile:
du må kjøpe røde roser til hu mor

Livslang kjærlighet



10 kommentarer:

  1. Kondulerer med tapet av morfaren din. Har hørtes ut som verdens beste morfar. Ble helt rørt av historien jeg. Så god han var mot kona si! Denne historien skal jeg vise til mannen :)

    Ønsker deg en god dag
    Klem Tonje

    SvarSlett
  2. Åh, for en utrolig flott mann han må ha vært.
    Jeg er helt blank i øynene jeg nå.
    Kjærlighet med stor K.

    SvarSlett
  3. Å herlighet så rørende...
    Nydelig innlegg om din kjære Morfar.
    Ta vare på minnene og blomster ER flott, nødvendig og sjarmerende!

    Takk for motiverende ord angående maleprosjektet mitt ;)
    Klem May Helen

    SvarSlett
  4. Ååååå... så fint :) For ein flott fyr han må ha vore! Og berre det at han husker det på det siste er så rørande.

    Blomar gjer meg også litt gladare :)

    Klem Eli

    SvarSlett
  5. Trist, kondolerer! Men alikevell søt historie. Blomster gjør noe med oss alle, og det gis i ulike forbindelser, men stort sett er blomster gitt av kjærlighet. Og det i seg selv er magiskt! Peoner har jeg alltid når det nærmer seg sommer. Du skal se at mange bloggiser har peoner når den tiden nærmer seg;)

    SvarSlett
  6. Å, verdens søteste historie. Og mann!
    Ble helt rørt jeg.
    Trist å høre at han døde... Håper dere har det bra, etter forholdene, og ser tilbake på alle gode minner.
    Peoner er favoritt hos meg også - gleder meg til de kommer i butikk.
    Men først - kirsebærgrener :)

    SvarSlett
  7. Nåh...

    Min morfar skjønte at han kom til å dø, han følte seg så rar. Satte seg ved husorgelet (70-tallet) og spilte Jag vil sjänka några blommor flere ganger. Samme kveld gikk han bort. Nydelige mannen.

    Får si som Odd Nordstoga: en farfar (bestefar) i livet skulle alle ha.

    Klem

    SvarSlett
  8. For en rørende historie..<3 Heldige mormoren din som hadde en så fantastisk mann:)
    Tror det er mange som har litt å lære der;)

    Takk for at du vil følge meg videre:) Stas! Jeg kommer snart innom igjen:)
    Håper dagen din blir god:)
    Klem

    SvarSlett
  9. Ååå...sukk, så koselig liten historie! Trist at dere mistet han. LIvet er skjørt...

    SvarSlett
  10. Fant bloggen din nå, her var det mye fint. Peoner er vakre, min favoritt også. Trist med din bestefar.. Så snill han må ha vært. -husfruas memoarer-

    SvarSlett

Jeg setter umåtelig stor pris på hver ENESTE kommentar ♥